Skrevet av Svein Mikelborg.
Det er vel ikke stort flere enn Alf Hvitsand og jeg som husker at vi leide ei hytte ved Sundsbarmvatnet på 80-tallet.
Eieren fra Flatdal var nok fornøyd med at han hadde fått en så seriøs leietaker som Bø Fiskelag, men gleda hans ble ikke langvarig. Interessen var minimal, så vi måtte si opp leieavtalen etter relativt kort tid for ikke å risikere
å kaste penger ut av vinduet.
Noen av de få som benyttet seg av tilbudet var vi, og en annen familie som vi kjenner. Det var i pinsen 1984.
Det var kaldt og hustrig med en isnende vind på langs av vatnet. Det var nysnø på Skorve, og noen snøfjoner i luften kunne vi også merke nede ved hytta. Vi hadde fiskeutstyr med, men var det noen vits å prøve det ?
Uten noen store forventninger tok vi utstyret med og rusla oppover langs vestsida av vatnet. Mitt fiskeutstyr var en enhånds slukstang med 0,20 sene og en liten 5 g. sluk.
Noen hundre meter nord for hytta kom vi til et tunnelutløp med ganske stor vassføring inn i vatnet. Ja, det kom til og med ei lita bjørk med friskt lauv seilende.
Kanskje stod det smårøye i det kalde vatnet utenfor tunnelutløpet tenkte jeg, stilte meg opp på en liten steinhelle om lag en meter fra tunnelkanten og kasta ut sluken midt i strømmen.
Det ble ingen smårøye som beit på, men den fisken som sees på bildet.
Som en ser er den så stor at det ikke ble plass til den på bildet (Nei, spøk til side, den veide 3,1 kg.). Dette høres vel ikke særlig imponerende ut for Vidda-farerne, men jeg har ikke fått større fisk, verken før eller siden. Og dessuten var det omstendighetene, med spinkelt utstyr i vannkanten ved siden av et tunnelutløp med stor vassføring.
Det tok en halv time å få den på land. Den gikk i sirkel, vekselvis nede på dypet og oppe i vassflata, der jeg kunne se at den lille treblekroken stod fast i kjevebeinet og var i ferd med å ete seg løs.
Redningen var at fiskekompisen kom med en svær hov, balanserte ut på den samme lille steinhella som jeg stod på og berget fisken.
Siden har det samme tunnelutløpet blitt aktuelt i saka om kraftutbygging i Bøelva. Det leder storparten vannet fra vassdrag som opprinnelig renner vestover, over i Bøelvas nedbørfelt. Her er det muligheter for konsesjonsendringer som vil redusere lønnsomheten med en eventuell utbygging i Bøelva. Dette har Jostein påpasselig påpekt i flere høringsuttalelser.